Loading details…
Loading details…
Artist
Det er ikke mange norske popartister som har opplevd en så svimlende popularitet i hjemlandet som Gluntan i sine aller mest hektiske år fra 1968 til 1971. Det startet med debutsingelen i 1968 "Langs hver en vei" som solgte i overveldende 65.000 eksemplarer og kulminerte med gruppens fjerde album "Gluntan i studio" som i 1971 ble den aller første europeiske LP som solgte til diamantplate i Norge. Det aller største Gluntanåret var 1969. Da VG-listen oppsummerte året, var det mange store navn involvert. Fleetwood Mac, Bee Gees, Inger Lise Andersen og Elvis Presley, for å nevne noen. Men det var bare Beatles som hadde flere og høyere plasseringer på hitlisten enn Gluntan. "La oss leve for hverandre", "Langs hver en vei", "Doktor E. Wang", "Vi vil gi" og "Amors piler" var alle store norske hits. Alle i Norge over 40 år, og ganske mange yngre, knytter umiddelbart assosiasjoner til disse låttitlene. Ikke alles assosiasjoner er udelt positive. På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet var Gluntans popularitet så overveldende at det også slo negativt ut i noen leire. Var du ung, opprørsk og musikkinteressert i 1970, hatet du Gluntan dypt og inderlig. Gluntan henvendte seg til ganske andre enn det tradisjonelle kjernepublikummet i rocken fra 15 til 25. Gluntanmusikken var melodiøs, vennlig - rett og slett trivelig - og representerte noe ganske annet enn den opprørsgenerasjonen en forbinder med slutten av 60-tallet. I dagens lys ser en likevel at Gluntans visuelle uttrykk i